JEG ER

Jeg Er_0

Når noen spør hvilket evangelium de bør lese for å bli kjent med Jesus, er ofte svaret Johannes evangelium. Detter er et flott sted å starte for å få et bilde av Jesu’ tjeneste og Hans lære. Johannes er enkel å forstå, men nettop derfor kan vi gå glipp av dybden av hva som foregår i dette evangeliet. Syv ganger inkluderer Johannes et jord-rystende utsagn fra Jesus som viser Ham som oppfyllelsen av et sentralt gammel testamentlig motiv eller tema. Johannes viser oss at mye av det gamle testamentet var en skygge av den Sannheten om den kommende Messias! 

I Johannes, har Jesus 7 sentrale JEG ER utsagn, hvor han sier to ting:

  1. Han anerkjente sin guddommelighet ved å koble Seg selv til Guds Hellige navn («Jeg er den jeg er»), brukt i 2. Mosebok 3:14, så vel som («Jeg er han») brukt i 5. Mosebok 32:39 og Jesaja 43:13. 
  2. Han viste seg selv som oppfyllelsen av et sentralt motiv i skriften. Akkurat som en skugge ved solnedgang peker mot substansen, så peler disse motivene fra det gamle testamentet mot den sanne substansen som er Kristus (Hebreerne 10:1).

Johannes 6:35; 48-51

Vi kan ikke forstå Jesu’ utsagn «Jeg er livets brød», uten å se det i lys av matingen av de 5000. Jesus og disiplene finner seg selv i en situasjon hvor de må mate en skare mennesker som har lyttet til undervisningen hans, og ikke har noe mat å spise. Dette ligner når Moses underviste Israelittene i ødemarken, hvor de heller ikke hadde noe å spise. I ødemarken forsørget Gud dem med manna til å spise. Denne mannaen kunne allikevel aldri tilfredsstille dem. Dag etter dag måtte de samle den, ellers ville den bli dårlig. Denne gangen gir Jesus dem overflod. Fra dette mirakelet gjenkjente folket at Jesus er profeten Moses forutsa ville komme (Johannes 6:14, 5. Mosebok 18:15). 

Mannaen i ødemarken var en skygge av den sanne substansen som skulle komme i Jesus. Akkurat som mannaen, kunne den gamle pakten aldri tilfredsstille. Mannaen, i likhet med ofrene, måtte bli samlet hver dag. Jesus, derimot, er brødet som bringer liv. De som tar del i Jesus vil bli evig tilfredsstilt (dette er også oppfyllelsen av Jesaja 55:1-5). 

SKYGGEN: Mannaen Israel spiste i ødemarken kunne ikke tilfredsstille

KONTEKST: Jesus føder mirakuløst de 5000 med rester

SUBSTANS: Jesus er brødet fra himmelen som for evig tilfredsstiller

Jeg Er_1
Jeg Er_2

Johannes 8:12

Teltfesten ville vært et spektakulært syn. Det var en tid hvor folk kom sammen for å feire Guds trofasthet da Han ledet forfedrene deres gjennom ødemarken. Unge og gamle kom sammen for å bo i telt lignende dem forfedrene deres hadde bodd i i den perioden, og den mest spektakulære visuelle påminnelsen ble spart for kveldene under denne festivalen. For å minne dem om hvordan Gud ledet dem med ildsøylen i ødemarken bygde de et lampestativ som var så høyt som en 7 etasjers bygning! Den kunne bli sett fra overalt i Jerusalem. Hver kveld under festivalen fyrte de opp faklene, og lyset skinte utover hele byen som en påminner om å følge Guds ledelse. Med dette som bakgrunn sier Jesus “JEG ER verdens lys.Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” Jesus er Den som ledet Israel gjennom ødemarken, og Jesus vil lede alle som følger Ham inn i fremtidig seier! Dette er hva Jesaja profeterte angående Tjeneren når han sa, “Jeg har foret deg og gjort deg til en pakt for folket, til et lys for folkeslagene…” (Jesaja 42:6). 

SKYGGEN: Gud ledet Israel gjennom ødemarken med ild, og Tjeneren i Jesaja som skulle være et “lys for folkeslagene” (Jesaja 42:6)

KONTEKST: Under Tabernakelfestivalen, hvor en 7 etasjer høy lysestake ble tent hver kveld

SUBSTANS: Jesus er Tjeneren, og Hans lys ville bringe frelse til hele verden

Johannes 10:7

Israel så frem til en dag hvor hyrden deres ville lede dem til grønne enger, “Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han har meg ligge i grønne enger” (Salme 23:1-2). Under sommer månedene i Israel ble Sauer ledet ut på enger for å beite. Disse engene hadde en vegg eller hekk rundt seg for å holde sauene inne og rovdyr ute. Denne veggen hadde ikke en dør, men en åpning, hvor hyrdene la seg ned om natten for å vokte den. Han var så å si døren for sauene, og slapp kun de rettferdige inn og holdt de ondskapsfulle ute. 

Jesus kommer med detter “JEG ER” utsagnet rett etter at Han helbredet den blinde mannen, som fornærmet Fariseerne. I motsetning til Fariseerne hadde Jesus alltid sauenes beste i tankene. Den blinde mannen var en sau som gjenkjente sin Hyrdes stemme og fulgte Ham. Dette bildet peker tilbake mote Salme 118, som ble sunget under tabernakel festivalen som de holdt på å feire, “Dette er Herrens port, her går de rettferdige inn” (Salme 118:20). Som etterfølgere av Jesus kan vi følge Hans stemme, og stole på at Han vil lede og beskytte oss!

SKYGGEN: Israel så frem mot en dag da hyrden deres ville lede de rettferdige til grønne enger. “Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han har meg ligge i grønne enger” (Salme 23:1-2); “Dette er Herrens port, her går de rettferdige inn” (Salme 118:20).

KONTEKST: Jesus helbredet den blinde mannen. Fariseerne svarte med å fryse denne mannen ut av synagogen for hans tro på Jesus.

SUBSTANS: Jesus er døren til grønne enger for sauene Hans. Som en dør, Han slipper kun Sine sauer inn, men beskytter dem også og holder tyver ute.

Jeg Er_3
Jeg Er_4

Johannes 10:11

Israel hadde mye historie med dårlige gjetere; folk som ville lede folket for sin egen selvsentrerte gagn, og ikke med de beste intensjonene for folket i tankene. Det faktum at Esekiels beskrivelse av de dårlige gjeterne fra denne tiden høres akkurat som Fariseerne på Jesus sin tid viser at ikke mye har endret seg. Esekiel sier: “Ve Israels gjetere, som bare gjeter seg selv! … Ikke har dere styrket de svake, ikke helbredet de syke, … Sauene ble spredt, de hadde ingen gjeter” (Esekiel 34:2-5). Dette er nettop hva Fariseerned hadde gjort mot den blinde mannen some Jesus helbredet da de kastet han ut av synagogen!

På tross av disse dårlige gjeterne profeterte Esekiel om en ny god gjeter som skulle komme. Denne gjeteren som de så frem mot at skulle komme kom ikke bare til å være en god leder, men kom til å være noen enda større: “Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem … Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke,…” (Esekiel 34:11-16). Det finnes ingen bedre hyrde enn Gud selv, som la ned sitt eget liv så vi kunne leve!

SKYGGEN: I det gamle Testamentet profeterte Gud at Han ville være deres gjeter. “Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud.” (Esekiel 34:15, se også Jesaja 40:11)

KONTEKST: Jesus konfronterer Fariseerne (dårlige gjetere) for stoltheten deres, for å kaste ut den blinde mannen fra synagogen deres for troen hans på Jesus

SUBSTANS: I motsetning til Fariseerne er Jesus den gode gjeteren som ydmykt ville legge ned sitt liv for sauene sine. 

Johannes 11:25

Når vi møter det såre tapet av noen kjære holder vi fast på håpet om at vi en dag skal se dem igjen. Dette var håpet Marta holdt fast i da broren hennes Lasarus døde og hun sa “Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag” (Johannes 11:24). I likhet med de fleste jøder trodde hun at Gud kom til å vekke dem til liv når Gud gjenoppretter alle ting. De trodde at visjonen av de tørre knoklene i Esekiel 37 var et bilde av denne fremtidige siste dag: “Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende” (Esekiel 37:5). 

De gjenkjente at Gud hadde kraft over livet i denne fremtidige oppstandelsen. Det som ikke var klart for dem var Jesu’ guddommelige identitet. Bare Gud har kraft over liv og oppstandelse, og den kraften bor i Jesus. Beviset Han gir for at Han er oppstandelsens Gud: Han reiser Lasarus opp fra de døde. De som tror på Jesus tar del i dette samme håpet at vi en dag i fremtiden vil være del av den fremtidige oppstandelsen. Hvilket bevis gir Han oss? Vi har Hans Hellige Ånd. “Jeg gir dere min ånd så dere blir levende” (Esekiel 37:14). 

SKYGGEN: Visjonen av dalen med de tørre knoklene i Esekiel 37, hvor de døde står opp igjen og blir gitt Guds Ånd som gir liv. 

KONTEKST: Jesus forteller Marta at Lasarus skulle stå opp igjen, som hun forstod som om det ville skje langt i fremtiden ved den endelige oppstandelsen. 

SUBSTANS: I Jesus er kraften til evig liv. Bare dem som tror på Jesus kan motta Guds Ånd, og ta del i oppstandelsen og det evige livet. 

Jeg Er_5
Jeg Er_6

Johannes 14:6

Dette utsagnet har rike røtter i Jesaja. Mer enn 700 år før Kristus profeterte Jesaja om en fremtid hvor Guds folk nok en gang ville bo sammen med Ham. Han malte et levende bilde av denne tiden, hvor Gud åpnet en ryddet vei (noen ganger kalt en “vei”) hvor de som er rettferdige kan ha direkte tilgang til Ham. De så frem mot en dag hvor deres synd ikke lenger holdt dem fra Guds nærvær, og de kunne endelig ha direkte tilgang til Ham: “Det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige veien. Ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til.” (Jesaja 35:8)

Hva er denne hellige veien, og hvordan finner man den? Når Jesus snakker til disiplene sine forteller Han dem, “JEG ER veien, sannheten, og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Johannes 14:6). Den eneste veien til Gud er den ryddete veien omtalt i Jesaja, og gjennom Han er vi nå Guds bosted!

SKYGGEN: I Jesaja er et gjentatt tema en kommende “vei” eller “ryddet vei” som leder til ett sted hvor Gud ville dvele blant Sitt folk (“Det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige veien.” Jesaja 35:8)

KONTEKST: Jesus fortalte disiplene at Han skulle etterlate (etter sin død, oppstandelse, og opprykkelse) en vei hvor Gud ville komme og gjøre Sitt hjem med dem. 

SUBSTANS: Jesus er den ryddete veien som leder oss til å bli Guds bosted! I Ham finnes all sannhet og det evige liv. 

Johannes 15:1, 5

Vingårder var overalt i Judea. Derfor brukte Gud billedspråket om et vintre og vingården gjennom hele det gamle testamentet for å fremstille Israel (Salme 80:8-13, Jesaja 5:1-7, 27:2-11, Esekiel 15:1-8, 17:5-10, 19:10-14). Dessverre var aldri Israel et vintre som kunne produsere moden og sunn frukt som Gud så etter. De som lette etter rettferdighet gjennom å knytte seg til Israel og den gamle paktens gjerninger ble alltid møtt med fiasko. Historien om Israel og den gamle pakten understreker behovet for noe bedre : et vintre som kunne produsere sunne greiner. 

Jesus kommer med dette «JEG ER» utsagnet kvelden før korsfestelsen sin. Selv om disiplene ikke enda innser det, kommer alt til å endre seg om morgenen. Identiteten deres kom ikke lenger til å være greiner på vintreet Israel, men greiner på vintreet Jesus. De kom ikke lenger til å fruktløst streve under loven, men kom til å være fruktbare for Gud. Når vi blir i Jesus, finner vår identitet i Ham, og holder Hand bud , kommer vi også til å bære mye frukt for Gud!

SKYGGEN: I det gamle testamentet blir Israel fremstilt som et vintre som har vært fruktløst (Jesaja 5:1-7). 

KONTEKST: Jesus sier dette i starten av farvel talen Sin til disiplene, før korsfestelsen. Faderen er vingårdsmannen, og disiplene Va s er greinene (15:5)

SUBSTANS: Jesus er det nye vintreet som kan gjøre dét det gamle vintreet aldri kunne på grunn av synd – produsere sunn, varende frukt for de som blir i Ham. 

Jeg Er_7
Jeg Er_8

Johannes 8:58

Det er tydelig i disse versene at Jesus sa noe som gjorde lytterne hans rasende ettersom de ville drepe Han. Hvorfor var de så sinte? De var sinte på grunn av Jesus sitt svar på spørsmålet deres i Johannes 8:53, «Hvem gjør du deg selv til?» Jesus gir et svar som er tydelig for dem nåe Han sier: «Før Abraham var, ER JEG». Hvorfor vil noen drepe Ham for å si dette, og det i tempelet av alle steder? Det er kun ett svar: blasfemi. 

Mange tror at Jesus sikter til det guddommelige navnet Gud åpenbarer i 2. Mosebok 3:14, «Jeg er den jeg er». Selv om det er mulig, er dette mer sannsynlig en direkte referanse til hvordan Gud omtaler Seg selv i Jesaja. De greske ordene her i Johannes («John 8:58 («ἐγὼ εἰμί») er identisk  ed den greske oversettelsen av Jesaja, «Jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg («ἐγὼ εἰμί») også.» Lytterne Hans forstår hva Jesus hevder: Han er den første, og Han. er. Gud. 

SKYGGEN: I Jesaja åpenbarer Gud seg selv som «JEG ER» (41:4, 43:10,13,25, 48:12, 51:12, og 52:6, og i 5. Mosebok 32:39)

KONTEKST: En gruppe vantro jøder spurte Jesus om Han hevdet å være større enn Abraham, og om hvem Han hevdet å være (8:53). 

SUBSTANS: Jesus er Gud!

(Jesus kaller Seg selv «JEG ER» gjentatte ganger i Johannes. Sammen med de 7 «JEG ER» utsagnene vi allerede har vist, se også 4:26, 6:20, 8:24, 8:28, 13:19, 18:5, og 18:8)